fredag 4. oktober 2013

Vel fremme i Bukavu

Første møte med tolkene 



Hei!
Vi ankom Bukavu by, Sør-Kivu, onsdag 2. oktober etter ca. 5 timers biltur fra Kigali. Byen ligger svært vakkert til rett ved Kivu-sjøen, en av de største innsjøene i Øst-Kongo og har ca 800 000 innbyggere. Stedet vi bor på er et katolsk senter drevet av nonner, Amani Spritual Center, og ligger rett utenfor byen. Det er et fredelig og vennlig sted med et nydelig hageanlegg. Rommene er enkle, men rene og her skal vi nå bo i 1 måned. Det føles veldig bra.

Det er spesielt å tenke på at i dette området var det mye uro for 1-2 år siden, med rebel-grupper som angrep landsbyene rundt her. Byen var opprinnelig mye mindre, men etter angrepene flyktet folk fra landsbyene inn til Bukavu, med den følge at det nå er bygd hus overalt, også i rasfarlige områder. Svært mange har ikke jobber, men livnærer seg ved å selge grønnsaker, frukt el andre ting de får tak i fra landsbyene og selger på gata her i Bukavu. Det er mange alvorlige ansikter å se, men folk er til tross for det stort sett vennlige. Mht sikkerhet i Bukavu nå, og i områdene omkring, sies det at den er god, men at de som lever i landsbyene er plaget av rebeller/soldater som først og fremst er ute etter å rane.

Gruppen vi er sammen med her er Tobias fra VIVO, som styrer mye av det praktiske rundt tilretteleggingen av forskningsprosjektet om "spirit-possesion", i tillegg to studenter fra Tyskland, Eva og Simon. Engasjerte og trivelig folk alle tre. I morgen kommer også Katrin fra RVTS hit og det gleder vi oss til. I går hadde vi første møte med de fem tolkene vi skal bruke. Tre av de skal følge forskningsprosjektet, de andre to skal følge workshopen i Narrativ Eksponeringsterapi som Håkon og jeg skal ha og som starter på mandag. Alle tolkene har jobbet for VIVO tidligere, og er både dyktige og veldig interessert i arbeidsoppgavene de har fått. Etter det første møtet virker de opptatt av at mange mennesker her er meget traumatisert fra krig, uro, voldtekt, og at de trenger hjelp. Det er fint å se at til tross for store kulturforskjeller så kan vi ha samme syn på hva mennesker trenger etter å ha opplevd slike ekstreme hendelser.

Så langt lover oppholdet og arbeidet her veldig godt og vi gleder oss til å skrive å fortelle mer etterhvert!

Hilsen Merethe

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar