Vi møter stadig nye situasjoner i undervisningen hvor
kontrastene til forholdene i Norge kommer fram. I går var fokuset på kvinner og
voldtekt. En av de mannlige deltakerne framsatte at kvinner kunne få
tilfredsstillelse når hun ble voldtatt av 5 menn. Vi vet jo at holdninger om voldtekt er noe av grunnen til at dette er
et så utstrakt problem i regionen. Det ble en stor diskusjon med mye
engasjement fra de andre deltakerne som heldigvis imøtegikk hans påstand.
I dag snakket vi om hvordan å etablere en god allianse i
behandling. Et tema som da kom opp var når det var ulik etnisitet mellom
behandler og pasient. Kan en få til en trygg relasjon om behandleren er Tutsi
og pasienten er Hutu? De fleste mente at en måtte prøve å tilpasse hvem som var
behandler for å skape en så trygg atmosfære som mulig. En deltaker som var
Tutsi (og dermed assosiert med invasjonsstyrkene fra Rwanda) fortalte da en
historie om at han hadde tatt imot en kvinne på sykehuset som nettopp hadde
opplevd at mannen ble drept og barn alvorlig mishandlet av Tutsi rebeller. Han
var eneste tilgjengelige lege og hadde gjennom flere dager hjulpet kvinnen med
behandling av fysiske skader. Hun fikk etter hvert stor tillit til han og
fortalte han hele historien om hva som hadde skjedd. På tross av at han hadde
samme etnisitet som de som hadde begått overgrepene ble han en viktig hjelper
for henne. Da hun ble utskrevet fra sykehuset en god stund senere tok hun
kontakt med han og sa at hun ville oppkalle sitt enda ufødte barn etter han.
De 25 deltakerne har gjennom uka som har gått blitt mer og
mer trygge på hverandre. Grunnlaget er dermed lagt for opplæringen i selve
behandlingsmetoden, som vi starter med på mandag. Først har vi heldigvis en
fridag i morgen, hvor vi vil gjøre detaljplanleggingen for neste ukes program.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar